Solskinnshistorie fra Bibliotek for medisin og helse - Nytt og spennende bibliotek i Sør-Trøndelag!

Mandag 9. desember 2013 åpnet Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret på St. Olavs hospital. Det nye biblioteket er et samarbeid mellom Høgskolen i Sør-Trøndelags bibliotek ved Avdeling for sykepleierutdanning og NTNU UB Medisinsk bibliotek. Dermed har studenter og ansatte ved HiST, NTNU og St. Olavs hospital fått et tilbud som omfatter hele medisin- og helsefeltet – fra studier til klinikk – og en felles møteplass midt i hjertet av sykehusområdet.

Bibliotek for medisin og helse er på 1500 m2, fordelt over to etasjer i Kunnskapssenteret. Skranke og utlånsautomater er plassert ved inngangen i 2. etasje, mens boksamlingene finnes i 3. etasje. Her finner vi også kontorområder for de ansatte på biblioteket.

Det finnes totalt ca 300 arbeidsplasser fordelt på følgende måte:

• 6 store grupperom
• 6 små grupperom
• 28 arbeidsplasser med PC
• ca. 200 øvrige arbeidsplasser rundt omkring i biblioteket.

I tillegg har biblioteket et eget kursrom, med PCer og plass til 30 deltagere. Rommet brukes jevnlig til undervisning.

Biblioteket har åpent fra 08.30 til 20.00 mandag til torsdag, og fra 08.30 til 17.00 på fredager. I tillegg har studenter og ansatte adgang til enkelte grupperom også utenom bibliotekets åpningstider.  

Solskinnshistorie fra Klæbu folkebibliotek

Fakta om Klæbu folkebibliotek

Årsverk pr 1000 innbyggere: 0.29
Utlån pr innbygger: 4,36
Antall stillinger: 1,7 (fordelt på tre personer)
Innbyggere: 5900

6 offentlige barnehager. 4 private, derav to store og to små familie-barnehager. Alle barnehagene (unntatt i de to familiebarnehagene) i tillegg til to skofriavdelinger er nå med i ordningen.

Klæbu kommune har svært lav gjennomsnittsalder, en av landets laveste.

Bibliotekfilialer i barnehager

I 2005 vant vi i lotto, dvs vi var så heldige å få bli med på et prosjekt som ble drevet av Lesesenteret i Stavanger og finansiert av ABM-utvikling. Tre kommuner i landet, Drammen, Sortland og Klæbu skulle få penger for å etablere bibliotekfilialer i barnehagene. Disse bøkene skulle brukes aktivt i barnehagene og ungene skulle kunne låne med bøkene hjem. I tillegg fikk alle barnehageansatte to kursdager før start og en kursdag pr år de tre årene prosjektet varte.

Det var veldig viktig med de to kursdagene for alle ansatte. Det gjorde at alle fikk samme grunnlaget for jobben som nå skulle gjøres. To svært inspirerte kursledere fra Lesesenteret i Stavanger hjalp også på.

Prosjektet ble kaldt ”Boktras”. Tras er et registreringssystem som den gang ble brukt i alle barnehagene her i kommunen. Bruken av bøker og lesing ble derfor knyttet opp mot denne registreringa. I tillegg skulle de barnehageansatte skrive små historier fra hverdagen i barnehagen. For eksempel slike som denne:

En voksen leste boka ”Jeg vil spise et barn” høyt. Per (4)var raskt ute og sa at den ville han låne med seg hjem og boka ble lagt i hylla hans. Lars (4) hadde også veldig lyst på den boka og fikk lov til å låne og lese den flere ganger i løpet av dagen. Da mor til Lars kom for å hente ham, måtte hun høre på at Lars leste hele boka for henne før han la den i hylla til Per. Lars erklærte at den boka skulle han låne med hjem etter at Per hadde levert den igjen. Da sa moren til Lars, at jammen nå har du jo lest den boka. Da stirret Lars veldig rart på moren sin.

Hovedmålet for prosjektet var å etablere en levedyktig kultur for lesing i barnehagene. Dette ble gjort ved å:

-         Styrke barnehagens arbeid med aktiv språkstimulering gjennom leseaktiviteter
-         Øke de voksnes refleksjoner rundt språkstimulering og leseaktiviteter
-         Gi tilgang til ny og aktuell litteratur gjennom bibliotekfilialer i barnehagen
-         Etablere gode lese- og lånevaner hos barn og foreldre i barnehagen

Hva gjorde vi når prosjektet var over og pengene ikke kom lenger? Var det aktuelt for barnehagene å fortsette arbeidet? Det var det heldigvis. Barnehagene stod hardt på, de syns at dette arbeidet var svært viktig. Så det måtte vi fortsette med. En etter har de andre barnehagene i kommunen etter hvert blitt med. Skofri på Sørborgen, den største barneskolen i kommunen er også med. Pr i dag mangler vi en stor og to små private barnehager og skofri på Tanem skole.

Hvordan finansierer vi dette? Det er et krevende arbeid å drive disse bibliotekfilialene. Men vi har funnet ut at vi vil prioritere dette arbeidet. Klæbu har en svært ung alderssammensetning og vi tror at det er viktig å satse på de yngste. Etter mye om og med har vi fra 2011  kr 50.000 på budsjettet til dette arbeidet. Disse pengene går til innkjøp av bøker. I tillegg arrangerer vi en kursdag i året med litteratur og formidling som tema.  Sammen med barnehagene har vi også fem møter i året møter der vi diskuterer arbeidet vi driver med. Disse møtene fungerer ofte som en idebank, der alle forteller hva de holder på med. Det jobbes utrolig godt med bøker i barnehagene i Klæbu, ikke i alle barnehagene hele tida, men i det store og hele.

Det ble utgitt to hefter i forbindelse med prosjektet.

1.     Bok i bruk i barnehagen
2.     Les for meg, pliiis!

Liv Ranum

Klæbu folkebibliotek

Solskinnshistorie fra Heimdal filial

Trondheim kommune

Fakta om Heimdal bibliotekfilial 

Antall innbyggere: 20.000
Antall innbyggere pr. årsverk: 10.000
Antall utlån pr. innbygger: 2,5
Antall ansatte: 2-3


Et bydelsbibliotek i Trondheim.
Heimdal bibliotek ligger sentralt plassert i en bydel med nærmere 20.000 innbyggere og er en viktig møteplass for lånere i alle aldre. Det har lenge eksistert bibliotek i denne bydelen, men ved kommunesammenslåingen i 1964 ble dagens bibliotekfilial etablert. Filialen har flyttet litt rundt, men har siden høsten 2000 vært plassert i Hovdebygget på Heimdal, like ved Adresseavisen, samlokalisert med de øvrige kommunale enhetene i kommunen. I Januar 2007 flyttet de igjen, inn i nybygde lokaler vegg i vegg med det gamle bygget, sier Unni Ustad, filialleder på Heimdal bibliotek.

 

Hva er spesielt ved ditt bibliotek og hvilken betydning har ditt bibliotek for lokalsamfunnet?

Heimdal bibliotek er et populært møtested i bydelen vår.  Med 40 timers åpningstid pr. uke og vel 80.000 utlån pr. år er vi godt besøkt.  I en travel hverdag er det vanskelig å få gjort alt det man gjerne ville, men vi opplever mange fornøyde kunder og glade brukere.

Vi har tilbud til et bredt spekter av brukergrupper, fra lesestunder for førskolebarn, bokprat og presentasjoner for skoleklasser, lesesirkel, pc’er til bruk for publikum, kortfattet pc-opplæring for seniorer til oppsøkende virksomhet for eldre hjemme og på institusjon.

(Bildene er tatt av Ragnhild Løvli, Trondheim folkebibliotek. Hentet fra hjemmesiden til Heimdal filial.)

Som et eksempel fra vår arbeidshverdag har jeg lyst til å trekke fram en liten solskinnshistorie fra en lesestund nå i høst.  Ettersom det ofte blir liten tid til å forberede seg, tar jeg ofte til bøker som jeg har hatt tidligere og ”kan” fra før.  Nå hadde jeg, blant flere, plukket fram billedboka Snipp Snapp! (av Mara Bergmann).  Den hadde jeg lest for ca. 1 år siden, og visste at det var stor utskifting av barn på lesestunden siden den gang.  Boka har flotte, litt skumle illustrasjoner, og handler blant annet om en alligator.  Jeg viste fram boka, og tenkte at jeg skulle begynne med å forklare at alligator er et annet ord for krokodille.  Men plutselig sier en liten pjokk på 1.rad fornøyd – ”Del el alligatolen”!  Jeg tenkte ”- du verden, det var en utrolig språkmektig liten fyr”.  Boka ble lest til stor begeistring, og etter lesestunden fikk jeg svaret.  En familiebarnehage med 4 små gutter hadde vært på lesestund for ett år siden og hørt denne historien.  Senere hadde de lett etter boka mange ganger og ikke funnet den igjen – før de endelig fikk høre den på nytt.  Og denne gangen lånte de den med seg hjem etterpå!

Så det er ikke alltid dumt at man ikke har tid til å fornye seg.

For mer informasjon om Heimdal filial: http://www.trondheim.kommune.no/folkebiblioteket/heimdal/

Solskinnshistorie fra Melhus bibliotek

Fakta om Melhus bibliotek

Antall årsverk per 1000 innbygger: 0,20
Antall utlån pr. innbygger i 2010: 2,8
Antall stillinger: 3,75
Antall innbyggere: 14800

Aktiviteter ved Melhus bibliotek – i tillegg til vanlig utlånsvirksomhet:

Utstrakt besøk på skoler og barnehager.

Vi har ei stilling som barne- og ungdomsbibliotekar, fordelt på to damer. De besøker skoler og barnehager i hele kommunen med bokpresentasjoner og lesestunder. Vi har også mye besøk fra grupper her på biblioteket.

Lesing for psykisk utviklingshemmede.

Et kulturtilbud. En ansatt leser for ca 35 personer med funksjonshemming som ”har time” her i løpet av en 14-dagersperiode. Dette foregår gjennom hele året, og vi har nå hatt dette tilbudet i ca 20 år.

Vi driver flere lesesirkler.

En for lærere og andre pedagoger og en for barnehageansatte. Dessuten har vi bidratt til å få i gang flere sirkler for fritidslesing, mest for eldre damer.

Samarbeid med voksenopplæringa.

Fremmedspråklige som går på norskopplæring inviteres hit til foredrag med forskjellig tema ca to ganger i semesteret. Vi har hatt ulike tema som kan interessere de som kommer ny til landet, for eksempel norsk landbruk, matskikker, frivillige organisasjoner, barnebøker, hvordan det offentlige fungerer osv.

Lørdagsmatiné.

Et samarbeid med kulturskolen ca tre ganger pr halvår. Kulturskolens elever spiller, vi fra biblioteket har opplesning. Salg av vafler, kake, saft og kaffe der inntekta går til et godt formål.

Lesestund på aldershjem.

Noen av våre leseombud eller en av oss ansatte leser annenhver fredag på to ulike aldershjem.

Litteraturkvelder.

Bokpresentasjoner med enkel servering, noen ganger med musikk – åpent for alle. Vi har hatt besøk av flere lokale forfattere og andre som har presentert bøker, bl.a. Marit Havdal.

Andre arrangement.

Kunstutstillinger, konserter, barnehageteater, forfatterbesøk m.m. – flere ganger pr halvår.

Bygdakafe ved Gåsbakken skole.

Skolen arrangerer bygdakafe med underholdning, kaffe- og loddsalg med godt oppmøte fra bygdafolk første torsdag i måneden. Da er vi tilstede med et lite utvalg av bøker som folk får låne av. På den måten får vi gitt et lite tilbud til befolkninga i den kretsen som ligger lengst fra sentrum.

Solskinnshistorie fra Risvollan bibliotek

Trondheim kommune

Fakta om Risvollan bibliotek 

Antall innbyggere: 20.000
Antall innbyggere pr. årsverk: 10.000
Antall utlån pr. innbygger: 2,5
Antall ansatte: 2

Et bydelsbibliotek i Trondheim
Risvollan bibliotek ligger sentralt plassert i en bydel med nærmere 20.000 innbyggere og er en viktig møteplass for lånere i alle aldre. Biblioteket ble etablert i 1973 og holder fremdeles til i samme lokaler i høyblokka på Risvollan.

Nymalte bokkasse

I 2011 ble bydelsbiblioteket frisket opp med nye farger og nye tilbud til stor glede for bydelens befolkning. På nyåpningsfesten kom det over 500 besøkende! Nå tilbys lesestund for førskolebarn, pc-kurs for seniorer, x-box-spill for ungdom, tilrettelagte klassebesøk for skoleelever og juleverksted for hele familien, i tillegg til vanlig bibliotekdrift med utlån og litteraturformidling. 

Nærhet
Nærhet til biblioteket er svært viktig for bydelens innbyggere. Barnehagene legger turdagene sine dit, kommer ofte på lesestundene i biblioteket og låner med seg kasser med bøker. Skoleungene kommer innom etter endt skoledag. De bruker biblioteket til å gjøre lekser, snakke om bøker, bruke internett, spille x-box og brettspill, og hygge seg med venner.

Juleverksted 2011 med musikk
av Utleira skolekorps

Småbarnsforeldre tar med seg barna sine og lar dem plukke ut bøker selv og leke seg i småbarnskroken, mens de voksne leser aviser og tidsskrifter, og låner med seg krim, lydbøker, ny- og gammel litteratur.

"Jeg hadde ikke klart meg uten biblioteket ..."
Flere eldre samles i biblioteket hver dag. De deltar på nettkurs, diskuterer nyhetssaker, drikker kaffe, samt leser bøker og aviser.  En av bibliotekets faste lånerne sa her om dagen:  ”Jeg hadde ikke klart med uten biblioteket – det gir meg en grunn til å stå opp om morgenen […] også har dere så god kaffe”. 


Samarbeid med andre i nærområdet
Sammen med Strinda husflidslag og Nardo- og tempe frivillighetssentral arrangerte biblioteket juleverksted en lørdag i november 2011. Ca 60 unger kom i løpet av de tre timene arrangementet pågikk! De laget nisser og sydde hjerter, limte julekort og flettet julekorger. Utleira skolekorps spilte julemusikk og folk koste seg med sjokolade, pepperkaker og gløgg. Ved å samarbeide med andre aktører kan biblioteket få til så mye mer, gjennom deling av kunnskap og erfaringer, og tilby opplevelser til våre lånere.

Viktig samfunnsaktør
Lesestundene i biblioteket skaper leseglede blant førskoleungene, Nettravnene bidrar til at den digitale kløften minsker, gratis utlån gir alle samme mulighetene, lett tilgjengelige og fine lokaler skaper en god møteplass. Kombinert med god service blir Risvollan bibliotek til en viktig samfunnsaktør i sitt nærområdet. Noe også besøkstallene for 3.kvartal i 2011 med en økning på 47% viser.

Solskinnshistorie fra Hemne bibliotek

Antall innbyggere: 4225  

Antall årsverk pr. 1000 innbyggere: 0,38 (Totalt 1,6 årsverk)

Antall utlån per innbygger i 2010: 4,20
Antall ansatte i biblioteket: 2

kilde: Hemne  bibliotek




Flytting til nye lokaler sommeren 2010.
Vi flyttet inn i Meierigården i juni 2010, som første aktør.  Dette er det
gamle meieriet her i kommunen og som er tenkt til å bli kulturhus.
Kronerulling er i gang blant entusiaster. Men vi får nå se om/når planer kan realiseres.

Bokprat og andre aktiviteter i biblioteket

Vi er så heldig at vi har en utdannet "Bokprater" i staben, og vi har siden
2006 kunnet tilby bokprat til skolene.
I fjor høst møtte mange klasser her i biblioteket til Bokprat. God Bokprat
er levende formidling av litteratur som stimulerer til lesing.

Boken kommer-tjeneste.
Den andre tirsdagen i måneden har vi Boken kommer- tjeneste ved Hemne
Helsesenter. Da går vi rundt med bøker, lydbøker, filmer og
musikkinnspillinger til beboere ved flere avdelinger. Dette er et populært
tiltak som blir gjennomført i samarbeid med aktivitør ved senteret.
Likeså har vi Høytlesning ved en avdeling to ganger i måneden.

Konsert i biblioteket.
Vi hadde konsert i "ny-biblioteket" med Tom Roger Aadland 27.09.10

Forfatterbesøk i biblioteket.
26.10.10 hadde vi forfatterbesøk med Bjørn Nilsen, som fortalte om
forfatterskapet sitt og leste fra egne tekster.
I tillegg fortalte han fra tiden som journalist i NRK

Bildet er tatt ved den offisielle åpninga 30.aug. 2010.
Da var det aktuelt med BOKBAD i biblioteket.














Foto: John M.Myrhaug, Avisa Sør-Trøndelag.

Solskinnshistorie fra Saupstad filial, Trondheim folkebibliotek

Fakta om Saupstad filial, Trondheim kommune:

Antall innbyggere:     12 000

Antall innbyggere per årsverk: 4800

Antall utlån per innbygger i 2010: 5,6

kilde: Trondheim folkebibliotek  

Saupstad er et av distriktene i Heimdal bydel i Trondheim kommune. Saupstad distrikt grenser mot Heimdal i sør og vest og Flatåsen i nord og øst. Bydelen er kommunens tettest befolkede område, og består av områdene Kolstad, Saupstad og Huseby.

Vi spurte avdelingsleder Sølvi Eriksen Lind om hva som er spesielt ved Saupstad filial og hvilken betydning har biblioteket for bydelen?

"Saupstad bibliotek ligger i en bydel i Trondheim med innbyggere fra mange forskjellige land. Det snakkes ca 30 forskjellige språk i bydelen. Vi har veldig mange besøkende i løpet av en uke, både barn og voksne. Vi er en møteplass i bydelen der mennesker kan møtes på tvers av bakgrunn, språk og kultur.

Saupstad biblioteket har en veldig stor betydning for bydelen. Hos oss møtes pensjonistene til sosialt samvær med kaffe og ferske aviser. Barn og ungdom kommer til biblioteket hver dag etter skoletid. Hos oss kan de være sammen med venner, låne pc, spille sjakk og x-box. Vi er veldig heldig som har så mange unge som kommer til biblioteket, å ha lånekort er rett og slett trendy på Saupstad. I tillegg har vi et godt samarbeid med barnehager og skoler i bydelen"

Gjør dere noe som ingen andre gjør?

"Noe som er spesielt for vårt bibliotek er at vi, i samarbeid med Frivilligsentralen på Saupstad, har laget et tilbud til de som har behov for å trene på å snakke norsk. Hver uke tilbyr vi språkkafé. Språkkafeen blir drevet av to dyktige damer som heter Sigrun og Gyro. De tar i mot ca 18-20 personer for å samtale. På språkkafeen mangler det aldri noe å snakke om. Alle har fått muligheten til å snakke om sitt land og sin bakgrunn. Noen ganger snakker vi om noe som har vært i nyhetene, om vanskelige ord i media, og andre ganger går samtalene av seg selv. Da vi startet språkkafeen i januar 2010, måtte vi bruke mye tid på å få kontakt med folk. Det hjelper ikke å bare henge opp plakater. Vi måtte ta kontakt med voksenopplæringen og Nav for å rekruttere kandidater. I dag får vi tilbakemelding om at det er et stort behov for slike opplegg der det er mulig å få muligheten til å snakke vanlig norsk dagligtale. Vi har alltid enkel servering på språkkafeen. Det er alltid kaffe og te på bordet, noen gangen har vi i tillegg litt mat, steiker vafler, kjøper inn rundstykker og pålegg, eller bare litt frukt. På juleavslutningen for språkkafeen kom samtlige av gjestene med mat, da bugnet det av deilig mat fra mange forskjellige land.

De som kommer på språkkafeen er veldig fornøyd med opplegget. Det er veldig sosialt, lattersalvene er aldri langt unna. Vi har fremdeles mange som ønsker å komme for å praktisere norsk, men vi har ikke kapasitet til å ta i mot flere foreløpig. I Trondheim skal vi starte med språkkafé både på Byåsen bibliotek og på hovedbiblioteket, slik vil mange flere få tilbud.

Saupstad bibliotek samarbeider også om andre tiltak i bydelen. Ett samarbeid er å tilby jentekvelder på biblioteket. Sammen med Frivilligsentralen og Ungdomstjenesten på Saupstad inviterer vi jenter på 8. trinn på biblioteket til diverse hobbyaktiviteter en gang i måneden.

Et annet samarbeid som vi har er Familielørdag på biblioteket, da har vi høytlesning og hobbyverksted for bydelens beboere"

Faksimile fra Adresseavisen 14.01.2010

Ny bibliotekfilial skal gi drømmer og opplevelser

Ordfører Rita Ottervik ga en pakke med brettspill som gave da hun onsdag innviet den nye bibliotekfilialen på Saupstad. Dermed signaliserte hun at mange av kundene vil være unger.

Ottervik sa at biblioteket skal gi rom både for drømmer og opplevelser. Hun kunne også ha nevnt lekserom, for på den nye filialen er det lagt til rette for at elevene skal kunne gjøre skolearbeid etter skoletid.

I eventyrkroken

Biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård fra Trondheim folkebibliotek snakket også om biblioteket som møteplass for eldre og yngre. Her er det mulig for seniorer å drikke kaffe og føre en god samtale, samtidig som unger fra barnehagene har treff i eventyrkroken. – Dessuten skal vi ha språkkafé for nye landsmenn som vil bli bedre i norsk, la hun til.

Mye gjenbruk

Selv om interiøret i biblioteket virker splitter nytt, er det en sannhet med modifikasjoner. For halvparten av inventaret er resultat av gjenbruk. Derfor har innredningen ikke kostet mer enn en halv million kroner, ifølge biblioteksjefen. Et høydepunkt under åpningshøytideligheten var en liten forestilling av elever fra skolene på Saupstad. De ga Bjørnsonåret en pangstart ved å fremføre utdrag fra nasjonaldikterens fortelling "En glad gutt", en bok som nok også er å oppdrive i filialens store litteratursamling.                               ROLF ROLFSEN 72 50 15 38 Rolf.Rolfsen@adresseavisen.no