Solskinnshistorie fra Frøya bibliotek

Fakta om Frøya:
Antall innbyggere     4.344
Antall innbyggere per årsverk: 1906
Antall utlån per innbygger i 2010: 4,4

kilde: Kostra    


Frøya er en liten kommune i Sør-Trøndelag med fiske-og oppdrettsnæring som hovedsakelig preger kommunen.

Gunhild Riiber er biblioteksjefen og har følgende å fortelle om Frøya Bibliotek:

"I Frøya bibliotek driver vi som de fleste andre folkebibliotek jevnt og trutt med varierte tjenester til brukerne våre. Vi arbeider etter filosofien om at det er det jevne som drar, og legger vekt på å få til god kvalitet i alle små ledd som tjenesten består av til det store hele. I desember startet vi med lesestunder for barn, og hadde til å begynne med tre ulike menn i uniform som leste: en sykepleier, en politimann og en brannmann. Her ser vi brannmannen leser for barna.  

Vi startet med lesestunder for barn i desember 2010, men erfarte utover våren at det kom få barn til tilbudet. Barna i målgruppen er stort sett i barnehage på dagtid. Barnehagene opplever at det er utfordrende å få til å reise til hovedbiblioteket med, og ha nok personale til dette. Det er også ressurskrevende i forhold til at de fleste må i bil eller buss for å komme hit til oss. Så her må biblioteket ta andre grep etter hvert for å nå denne målgruppen direkte, siden vi la ned tilbudet etter noen måneders prøvetid.



Vi samarbeider med Foreningen !les, og fra denne foreningen har vi satt ut flere bokbyttestasjoner, Kyrre, rundt om på 10 offentlige steder i kommunen: Den står i butikker, hos frisør, lege, hos frivillighetssentralen, på legekontor, ferga til øyrekka, rådhuset, og på hotellet. De har stått fra november til mars, mye lenger enn det var tenkt fra starten av. Årsaken til det er at flere brukere har uttrykt glede og nytte av stasjonene, og at vi har sett at det har vært jevnlig utskifting av bøkene. Vi erfarer at bøkene vi fyller på med, blir tatt med hjem av brukere og at det i noen grad fylles på av befolkningen selv. Dette tilbudet fungerer fint, og vi kommer til å ha det stående så lenge pappen holder på Kyrre.

Leseagenten har deltatt på de fleste foreldremøter på barnetrinnet, og gitt foreldre boktips og veiledning i hvordan de kan bruke den elektroniske selvbetjeningen vi tilbyr. Vi har også gitt bort flere arbeidsplassbibliotek og hatt forfatterbesøk i lokale bedrifter.

Faksimile fra lokalavisa Hitra-Frøya:

Vi er et ”Leser søker bok” bibliotek, og har trofaste leseombud. Vi samarbeider også med folkeakademiet, og skal snart ha forfatterbesøk i samarbeid med dem.

Det som preger hverdagen vår aller mest, er at vi også er skolebibliotek for en 1.–10. trinnskole, som ligger vegg i vegg med lokalene våre. Når vi skal tenke på solskinnshistorier er det kanskje situasjoner og gylne øyeblikk knyttet til disse brukerne vi tenker på. Vi legger vekt på å være tilgjengelige og aktive for å oppmuntre ungene i deres leseengasjement. Vi foreslår bøker eller annet, og vi har også lært elevene, foreldrene og lærerne hvordan de kan bruke ulike nettressurser for å finne ei bok ungene har lyst til å lese. Barneskolen er dyktig til å legge til rette for at elevene bruker biblioteket i sin oppøvelse av leseferdighet og leseglede. Bildene er tatt når elevene fra 2.trinn var hos oss sist.

Vi er i alt 4 personer som jobber i Frøya bibliotek. 2 fulle stillinger på hovedbiblioteket, og en person er ansatt som lørdagsvakt på 7 %. Vi har filial i Mausund, der det er 20 % stilling. I tillegg har vi utlånsstasjoner 2 steder i øyrekka, på Sørburøy og på Sula. Her det de lokale Coop butikkene som administrerer utlånet.

Av nær 25.000 medier i biblioteket har vi for utlånet i 2010 disse statistiske opplysningene for bøker 17927, Dvd 1097, lydbøker 1008, musikk 190.

Vi er i starten med å bygge opp egen nettside for biblioteket på kommunens hjemmeside. http://www.froya.kommune.no/Modules/Default.aspx

Vi prøver også å bruke media regelmessig, slik som eksempelvis dette innslaget http://www.froya.no/nyheter/bibliotekets_ukjente_tilbud/

Nye utfordringer:

Som de fleste opplever vi at vi har stramme budsjettrammer til innkjøp og drift.

Biblioteket har begynt å ta tak i hvordan vi kan støtte oppvekstsektoren planmessig. Hvordan kan vi utgjøre en merverdi til elevens opplæring og i lærerens planlegging? Vi er på stadiet der vi orienterer oss mot å utforme langsiktige planer og de mer konkrete kortsiktige. Her skal vi også samtidig få på plass kulturplan i kommunen.

Vi har en stor andel av befolkningen som er minoritetspråklige, og tjenestene våre vil i stadig større grad gjenspeile dette fremover."

Takk til Gunhild Riiber som delte sin historie med oss. Vi håper vi kan være til hjelp i de kommende utfordringene dere står overfor. 

Kom gjerne med innspill til oss og Gunhild i kommentarfeltet nedenfor.